Vis meny
Bibelskolen på besøk i Albania

Bibelskolen på besøk i Albania

Det er gjeng ungdommer fylt av tanker og inntrykk som sitter på bussen på vei hjem mot flyplassen i Pristina, i Kosovo.

  |   Av: Gunnar Steinsland  |   21.10.2019  |   Bibelskole

Etter en uke i Albania har møtet med fattigdom på nært hold satt dype spor. Tårene henger løst hos flere av elevene. Likevel er det takknemligheten til Gud og hans kjærlighet til alle mennesker som berører oss mest.

9.-16. oktober har 2. klasse på bibelskolen i Filadelfia Kristiansand vært på misjonstur i den tradisjonelle og religiøse byen Shkodër i Albania. I denne byen regner over 70 prosent seg som muslimer, resten katolske eller ortodokse. Bare et fåtall er evangeliske kristne. Vi fikk være med i menigheten Håp for Shkodër og arbeidet deres i en ukes tid. En menighet som er plantet av den norske misjonæren Unni Thorsen.

Det var en spent gjeng bibelskoleelever som ankom Shkodër. De første dagene brukte vi på å bli kjent med ungdommene i byen. Vi gikk ute i byens gater torsdags kveld og inviterte til ungdomsmøte påfølgende fredagskveld. Her opplevde vi blant annet noen muslimer som responderte på innbydelsen og kom på ungdomsmøte. Den ene av de tok imot Jesus den kvelden. Samtidig ble gode relasjoner mellom norske og albanske ungdommer bygd under te og kjeks utover fredagskvelden.

På Lørdag delte vi oss i grupper, og reiste på hjemmebesøk hos ulike familier menigheten har kontakt med. Her møtte vi vidt ulike familier med sterkt behov for hjelp. Fra en fortvilet mor som ikke hadde husrom for seg og sine barn, til en rusavhengige far i huset som ikke husket hvor gammel hans egen datter var.

Menigheten hadde et barneopplegg kalt "Joy house", hvor barna fra byen fikk komme og få en liten pause fra fattigdommens realitet. De fikk mat, leksehjelp og Guds kjærlighet. Her fikk vi være å leke med flere av barna, som vi hadde møtt tidligere på hjemmebesøkene.

Søndagsgudstjenesten ble en sterk opplevelse for mange av elevene. Monica Valvik talte om hvordan Gud har omsorg for alle hans barn, og han ønsker å ta bort våre byrder. Flere av menighetens trengende kom fram til forbønn og vi bibelskoleelever fikk være med å legge hendene på dem og velsigne. I det øyeblikket kom et tydelig bibelvers fra Jakobs brev 2,15-16 over enkelte i klassen: "Hvis en bror eller en søster er naken og mangler sin daglige føde, og en av dere sier til dem" gå i fred, varm dere og mett dere", men ikke gir dem til kroppens behov, hvilken nytte blir det da?". Dette rørte flere av elevene, til å støtte leie i et år til en leilighet, for ei kristen søster i menigheten og hennes to barn som egentlig ventet en hjemløs og kald vinter.

Mandagen ble et brutalt møte med skjevheten i verden. Vi var innom fire forskjellige slumområder med sigøynerleirer, og fikk være med å dele ut klær. For mange føltes det absurd å skulle stå der som rike nordmenn, sammen med mennesker som er født inn i fattigdom, vel vitende om at vi skulle på stranda dagen etterpå.

Tirsdag var vi innom nabolandet Montenegro og evangeliserte. Mange av elevene fikk utfordret seg og kom i gode prater med en hovedsakelig muslimsk befolkning. Ettermiddagen ble nytt på stranda og bading i Middelhavet.

Bussen krysser grensa til Kosovo og Albania ligger bak oss. Vi mottar en brutal beskjed fra barnelederen i menigheten. Han hadde vært hjemme hos et av hjemmene vi besøkte for å hente barna til Joy House. Virkeligheten slår oss når vi hører at den voldelige faren hadde nettopp mishandlet barna, og holdt både ungene og mora innestengt i huset.

Likevel er vi 23 bibelskoleelever og lærere som reiser hjem, med Albania i våre hjerter. Gud har definitivt ikke glemt det muslimske landet. Det er inspirerende å høre lokale ledere fra menigheten som drømmer om blant annet å plante menigheter i sigøynerleirene, og bringe frem håp. Ikke nødvendigvis håp om en materialistisk fremtid, men håp om et evig liv. Vi tar med oss i bønn, alle våre kristne brødre og søstre i Albania, som bygger Guds rike i et historierikt land.