Vis meny
Filadelfia Omsorgssenter 20 år

Filadelfia Omsorgssenter 20 år

Midt i en bønnevekkelse i menigheten tidlig på 90-tallet, startet Gud noen prosesser i Vivi Haugs liv. I 1997 fikk hun en tiltale om at de skulle få gaver til menigheten, og for at disse gavene skulle komme i funksjon måtte menigheten reise seg. Hun hadde vært litt i kontakt med et avrusningssenter inne i landet, og forstod raskt at det var rusomsorg det hele dreide seg om. Hun tok Gud på ordet. Søndagen etterpå delte hun for menigheten det hun hadde fått.

  |   Av: Keilin M. Sunnset  |   01.10.2017  |   #3 Okt 2017

Etter søndagsmøtet samlet det seg 6-7 personer fra menigheten med samme hjerte for å planlegge sine første skritt.
- Jeg hadde allerede vært i god kontakt med flere mennesker som slet med rus og hjulpet dem til forskjellige avrusningssentre, men jeg fikk jo aldri helt vite om hvordan det hadde gått med dem, forteller Edvin Aateigen som er med i styringsgruppen til FOS (Filadelfia Omsorgssenter). Aateigen var en av dem som så at menigheten hadde en jobb å gjøre i egen by. Hverken han eller noen av de andre som var med fra starten av hadde jobbet direkte inn mot rusarbeid før, men de hadde et sterkt ønske om å hjelpe mennesker ut i frihet.

Det hele startet med Åpen kafé som er et lavterskeltilbud hvor alle er velkomne. Etter kort tid så de at de trengte et sted hvor de kunne ta seg av alle disse menneskene, så Aateigen tok til ordet og sa de trengte et hus. Haug, Roy Øgrey og Ket Thoresen  hadde sett for seg et hus i Tordenskjoldsgate som hadde passet bra. De tok turen bort å satte seg på trappen som gikk opp til huset, noen mer frimodige enn andre, la hånden på døren og takket Gud for at Han skulle gi dem det.

Det ble innkalt til et ekstraordinært menighetsmøte om kjøp av bygg, og satsing innenfor rusomsorg i menigheten, over 90% stemte for, så i august 1997 ble det første huset i Tordenskjoldsgate kjøpt. Første beboer flytter inn i overgangen til 1998. Kort tid etter var det totalt 4 beboere, 2 menn og 2 kvinner.
- Vi ble raskt mange erfaringer rikere, forteller Haug som kom inn i FOS for fullt i 2000 sammen med Hilbert Nordheim. Med Tom Gabrielsen i spissen bygget de etterhvert ut, og kjøpte mer husrom av kommunen.

Med en neve frivillige og nærmere 12 personer i behandling så de med tiden behovet for et sted mer skjermet fra det gamle kjente miljøet og tilgjengeligheten på stoff.

I mai 2005 kom Wiggo Skagestad inn for å trekke i trådene ved etableringen av FOS Landeskogen, det som skulle bli et omsorgssenter i Bygland kommune. Etter åpningen på Landeskogen ble lokalene i Tordenskjoldsgate omdisponert til ettervernsboliger.

Uten det gode samarbeidet og favøren i det politiske, i kommunen og på sykehuset hadde det ikke vært mulig å oppnå det de har gjort. I løpet av disse 20 årene har FOS hjulpet flere hundre mennesker som har slitt med rus.
- De som har tatt et valg om å få hjelp og veiledning har det gått best for, forteller Vidar Johannesen som har vært med ifra starten av.

Senteret ønsker å hjelpe alle som vil ha hjelp, uten vanedannende medikamenter men med Jesu kjærlighet og medmenneskelig omsorg.
- Det er viktig at dette er et helhetlig arbeid, forteller Johannesen.

Det handler om å kjenne tilhørighet, bli integrert i samfunnet, og det å få venner. Ved å ha ettervernsleiligheter, ansvarsgrupper og tilrettelagte muligheter for hver enkelt blir det lettere å komme tilbake til hverdagen igjen, og dette er det Anne Marie Thorstensen som har ansvaret for.

Gjenbruksbutikken Mulig er en av plassene der beboere på omsorgssenteret kan få mulighet til å få arbeidstrening etter at de har flyttet tilbake til byen. Her går alle inntektene til rusrehabiliteringsarbeidet. Mulig et ikke bare en gjenbruksbutikk, men også et sted man kan sette seg ned å ta en kopp kaffe og en prat. Utenom butikken i Skippergata 21 driver FOS arbeid i Kristiansand fengsel med musikk- og bibelgrupper, Kvinnegruppen Tabita og Barmhjertighetens hus i Marvika.

I 2016 etter åpningen av Q42 i Dronningensgate, ble ettervernsleilighetene til FOS flyttet inn det vi kaller hjørnebygget. Det er med stor glede vi ser at mange av de tidligere beboerne nå er aktive i menigheten i forskjellige settinger. Vi har et ansvar i menigheten med å være inkluderende, få medmennesker til å kjenne tilhørighet og føle seg sett. Det å kjenne tilhørighet er en viktig faktor når man skal holde seg rusfri.

Avdelingsleder Torhild Vige Gustavsen har en drøm om at arbeidet skal bli en større og en mer naturlig del av menigheten.
- Jeg håper vi kan få et tettere samarbeid med de forskjellige avdelingene av menigheten, drive med forebyggende tiltak, å ikke bare være til hjelp for den rusavhengige men også de pårørende enda mer. Både Gustavsen og medarbeiderne ser lyst på fremtiden.
- Vi skal bli bedre på det vi er gode på, og strekke oss frem til nye utfordringer. For å få det til, trenger mange nye frivillige.

Ønsker du å være med å hjelpe kan du ta kontakt med Torhild Vige Gustavsen eller Vidar Johannesen på e-post via