Vis meny
Erfaringer sett fra bakspeilet

Erfaringer sett fra bakspeilet

Etter 1 års drift i nytt bygg er det klokt å se seg i bakspeilet. En a-ha opplevelse skjedde nylig. Etter en svært så travel dag i Q42 med mange møter i kontorlandskapet, vrimmel av folk i vestibyle, fullt i restaurant og kaffebar, satte jeg meg i bilen for å kjøre til et nytt møte. Oppdraget var en samtale med ledere i en annen menighet. Takknemligheten ved å ha et yrende liv i eget lokale, ble møtt med en annen virkelighet.

  |   Av: Øyvind Valvik  |   02.12.2017  |   #4 Des 2017

Da jeg kom frem var lokalet mørkt, lukket og låst. Ingen av dørene var det mulig å komme inn i. Ringeklokkene var dårlig merket. Eneste mulighet var å finne frem mobilen og håpe på et riktig nummer og svar fra en av de jeg skulle treffe. Døren ble omsider åpnet og ledermøtet kunne begynne.

Opplevelsen gav meg mye å tenke på. Hvis jeg skulle ha vært «frelses-søkende», måtte jeg ha gått hjem med uforrettet sak. Jeg hadde ikke hatt nummeret til lederskapet lagret på mobilen og dørene virket like ugjennomtrengelig som dørene hos Pentagon. Historien er ikke enestående. Mange av våre vakre gudshus er ofte tilgjengelig, kun 2 timer hver søndag. Ikke langt tilbake var vårt gamle lokale i Dronningensgate 91 i samme kategori.

Et av de største takkeemner etter et hektisk år i Q42 er åpne dører mot byen. Kaffebar, god mat med snille priser i restauranten, hotell og trivselssenter, sørger for en jevn strøm av nye mennesker. Konserter og seminarer på dagtid og kveldstid gjør terskelen lav. «Gjør døren høy, gjør porten vid» er en sang vi ikke lenger synger, og trenger strengt tatt heller ikke å synge. Det er allerede et faktum at for nye mennesker er inngangen til bygget høy og vid nok. Jeg er selvfølgelig klar over at neste vers i sangen ikke handler om mennesker, men om å gi plass for Ærens Konge. Da kan hverken døren gjøres høy nok eller porten vid nok.

Hva er så erfaringene med stadig nye mennesker i bygget? Et yrende liv skaper uante muligheter til å bygge gode relasjoner. Vi har stor grunn til å være takknemlige. I løpet av en uke kan det faktisk være flere tusen mennesker som er innom. Tidligere måtte man ut på gata med traktater for å evangelisere. Nå kan en, bare ved å være tilstede i vestibylen, få gode samtaler med nye mennesker store deler av døgnet.

Klarer vi å gjøre det til et Jesussenter? Bygget er ferdig, men innholdet er det vi som må skape. Til nå er det mange gode tilbakemeldinger. Medlemstallet vokser, mange blir døpt og givergleden er økende. Stor aktivitet gjør også at spekteret av tjenestegaver utvides. Behovet for frivillige er stort og det er gledelig å se at mange melder seg til tjeneste. Det er flott å se at praktiske utfordringer som vask og vedlikehold i bygget, har skaffet jobb til nye beboere i Shelter.

I kontorlandskapet er det berikende å ha 50 bibelskole-elever. Det skaper trygghet for fremtiden og inspirerer og utfordrer oss som har vært her en stund. At bibelskole-elevene også blir brukt i Servicekontakten og enkelte dager deler ut kaffe til skoleelever som går forbi bygget i tidlige morgentimer, skaper stor takknemlighet.

At bygget også er rigget til å påvirke medie- bildet, gir oss fantastiske muligheter. Daglig sendes evangeliet ut på de ulike plattformer. Radio 3,16 gir oss på en dag kanskje flere lyttere en summen av alle de vi når på våre møter - i løpet av en måned. Mange følger våre søndagsmøter «live» på nettet. At jeg som mann i skrivende stund, kan følge med på møtet for «Damer i byen» på nettet, gjør også denne samlingen veldig tilgjengelig.

At vi hver onsdag kan ha et godt besøkt bønn- og lovsangsmøte, samtidig som det i Bi-salen foregår dansetrening for barn, mens ufrelste foreldre sitter og drikker kaffe i kaffebaren vitner i sannhet om en ny tid.

Jeg gleder meg hver dag jeg går til kontoret. Variasjonene er formidable. En samtale med et nytt medlem, bønnemøter med staben, styremøter med forretningsfolk, spise vaffel med beboere i Trivselssenteret, treffe gamle kollegaer under lunchen i restauranten, undervise på bibelskolen, TV-opptak til sending på Visjon Norge, planlegging av møter, pastormøter i «Sammen for Byen», lage budsjetter og kontrollere regnskap, og svare på 50 mail. Det aller største er allikevel at jeg to ganger har opplevd at det banker på kontordøra og folk har spurt om de kan bli frelst. Da er det på tide å avlyse alle andre avtaler.

Vi venter ikke på en ny tid med nye muligheter. Vi har en ny tid med fantastiske muligheter. Jeg er takknemlig hver dag, for at jeg kan være en liten brikke i hva Gud gjør i disse dager.