Vis meny
Takknemlige hjerter

Takknemlige hjerter

Om vi har medgang eller motgang, så fortjener han ære. I 1. Tess 5,18 står det: takk Gud under alle forhold!

  |   Av: Thor-Harald Evenstad  |   08.10.2019  |   #3 Sept 2019

Dette er nok lettere sagt enn gjort, men sannheten er at han i alle tider og gjennom alle ting fortjener vår takknemlighet. 

De to hovedgrunnene til at han fortjener takknemlighet og lovsang er: 

  1. For hva han har gjort for oss.
  2. For hvem han er.  

Hovedgrunnene for å gi ham ære har altså ingen ting med hvor godt eller dårlig vi har det. Faktisk så er det slik at vi mennesker har en tendens til å glemme Gud i vår velstand. Vi glemmer å be for maten, eller å takke for alt gode. Og motsatt så har det vist seg at mennesker i krevende tider henvender seg til Gud i større grad en ellers. I møte med smerte, fattigdom, sykdom og død blir troen enda viktigere for oss.

Heb 13,15–16 sier: «La oss da ved ham stadig bære fram for Gud vår lovprisning som offer, det vil si frukten av lepper som bekjenner hans navn.  Men glem ikke å gjøre godt og dele med andre, for slike offer er til glede for Gud.»

Det offer vi skal gi til Gud er ikke et soningsoffer, men et lovprisningsoffer. Soningsofferet har Gud selv båret fram. Jesus Kristus var samtidig både yppersteprest, offer og nådestol. Soningen for vår synd gjorde han fullkomment. Her kan vi ikke legge til noe som helst.

Dette bør skape en stor takknemlighet i våre hjerter. Og han ønsker at det skal komme frukt av takknemligheten ut av våre liv. Både lepper som priser Hans navn, men også gode gjerninger.

Æren han fortjener er ikke bare gjennom tomme ord, men i gjerning og sannhet. Ord og handling bør henge sammen. Vi er alle prester for Gud, og en av våre hovedoppgaver er å la det stige opp røkelse – en god og velbehagelig duft – fra våre liv, tjuefire timer i døgnet.

Vi skal leve på en måte som ærer ham, og som gjør han synlig.

Som menighet har vi stor grunn for å takke ham for alt han har gjort for oss. Vi har fått oppleve så mye de siste årene! Det er nesten så en må klype seg i armen, for det kan virkelig virke som et eventyr. Tenk hva vi får være med på!

Samtidig så har vi opplevd trange passasjer og store utfordringer. Da er det herlig å kunne prise Gud for den han er. Han er trofast. Han er god. Han slipper oss ikke og forlater oss ikke. Han er Gud, hva skulle vel være for vanskelig for ham?

Det har en tendens til å gå bra med dem som setter sin lit til Gud, så la oss fortsette å gjøre det – Han fortjener æren!