Vis meny
Byens utfordringer – vår mulighet

Byens utfordringer – vår mulighet

Koronasitasjonen bidratt sterkt til å øke forskjellene og klasseskillene i samfunnet, noe som merkes spesielt i vår by Kristiansand. De som lever under fattigdomsgrensen merker det kanskje aller mest. Velger vi å overveldes av behovene, eller fokusere på mulighetene?

  |   Av: Daniel Steinsland  |   09.10.2020  |   #3 Okt 2020

Denne høsten jobber byens politikere med å utarbeide kommuneplanen frem mot 2030. Denne skal være Kristiansands overordnede strategi for å møte fremtidens utfordringer. En av disse utfordringene er at hele 23,4 prosent av de i arbeidsfør alder er utenfor arbeidslivet i vår by. Det er nesten 16.000 mennesker. 

Hvorfor er utenforskap en så stor utfordring i Kristiansand? Tidligere oppvekstdirektør, Svein Ove Ueland, sier i et intervju med Fædrelandsvennen at en av utfordringene er at stadig flere barn og unge ikke har muligheter til å delta på de samme tingene som klassekameratene på grunn av foreldrenes økonomi. Faller du utenfor som barn, er sjansen ekstra stor for at du vil falle utenfor når du blir voksen. 

Statistikk fra SSB viser oss at det i 2017 er 2.450 barn i lavinntektsfamilier i Kristiansand, noe som er godt over landsgjennomsnittet. Statistikken viser også at de tre områdene i Kristiansand med flest fattige barn er: Kvadraturen Vest, Kvadraturen Sørøst og Posebyen-Eg, alle i nærheten av våre menighetslokaler i Q42.

Hos oss i Filadelfia har vi de siste månedene sett en enorm økning på antall personer som henvender seg til oss for hjelp. Gjennom Servicekontakten sitt arbeid blir det delt ut over tre tonn mat hver måned, som ukentlig er til hjelp for over 300 personer i Kristiansand. Dette er en økning på 200 prosent siden før korona brøt ut. Dette er noen av dem med aller dårligst økonomi, og som faller utenfor i samfunnet.

Mange av dem som står i kø utenfor hjørnebygget i Q42 for å hente en pose mat er foreldre fra lavinntektsfamilier. I disse familiene er det tilsammen rundt 130 barn. Vi kan se at utenforskap ofte går i arv til neste generasjon. Statistisk sett vil halvparten av de barna som vokser opp i lavinntektsfamilier ende opp der foreldrene er. Uten tiltak vet vi at om 15–20 år vil halvparten av disse 130 barna bytte plass med sine foreldre og selv stå i køen utenfor Filadelfia for å hente mat.

Økonomisk vil det koste samfunnet stort, men det koster enda mer for alle enkeltmenneskene som opplever å bli plassert ved siden av alle andre og ser seg selv med lavere verdi.  

I Filadelfia er vi kjent for å møte de samfunnsutfordringene som samfunnet står ovenfor. Hva blir vår innsats for å hindre utenforskap blant alle disse sårbare barna i fremtiden? Kan vi stille opp for barn fra familier som ikke har økonomi til å arrangere barnebursdag slik som alle andre i klassen? Kan vi bidra for å legge til rette fritidsaktiviteter som gjør at ikke foreldrenes økonomi avgjør om du kan være med? Eller til alle de barna som ikke har foreldre som kan bidra med leksehjelp, har vi de frivillige ressurspersoner til familier som trenger et nettverk?

I Markus 1 leser vi om da Jesus møtte den spedalske mannen. Han var skitten, uren, utstøtt og alene. Men så fikk han et møte med Jesus som forandret alt. Han som stod utenfor i samfunnet fikk komme inn i felleskapet. 

Spedalskhet er ikke samme utfordring som på Jesus tid, men opplevelsen av å være utenfor som den spedalske mannen er fortsatt et stort rop i dag. 

Den nye kommuneplanen beskriver ropene i vår by. Ja, behovene er store, utfordringene er store, men mulighetene er enda større!

Foto: Dag Buhagen for Norge IDAG