Vis meny
Misjon i en utfordrende tid

Misjon i en utfordrende tid

Tiden siden mars med covid-19 har nok vært ganske spesiell for de aller fleste av oss her hjemme i Norge på tross av at vi har hatt det ganske trygt og godt. Men hvordan har mennesker opplevd situasjonen rundt i verden?

  |   Av: Michel Andreas Rivas  |   19.06.2020  |   #2 Jun 2020

Vi som menighet er involvert i flere misjonsprosjekter verden rundt på ulike måter og nå gir vi en liten rapport på hvordan noen av de har hatt det den siste tiden, men også litt om hva de ser for seg i tiden fremover. Vi har innsamlet rapporter fra de fleste misjonsprosjekter vi som menighet er involvert i og gjentar de her på disse sidene.

Spania

av José Dorich og Elisabeth Olmos

Først av alt ønsker å hilse hjem til hele menigheten hjemme i Kristiansand og vil takke for all forbønn og støtte. Vi har det bra, takket være Gud. 14. mars satte myndighetene i Spania hele landet i karantene på grunn av koronaviruset. Vi var i total locktown i åtte uker uten mulighet til å gå utendørs. Kun én av oss hadde lov til å gå ut for å handle matvarer eller å gå til apoteket. 

Selv om ukene var veldig harde, var det veldig givende å holde kontakten med menigheten gjennom digitale møteplattformer. Det ble gjennomført digitale gudstjenester, cellegruppe-treff o.l og arbeidet i menigheten ble opprettholdt.                                                                                    

Det ble også innført besøksforbud i fengselet i Villena på grunn av frykten for koronasmitte. Vi har derfor fokusert arbeidet mot dem som blir løslatt og deres slektninger. Det har vært en velsignelse og Guds plan har ingen hindring. Vi ser nå framover og har tillit til at Herren har gode fremtidsplaner for oss.

Peru

av Liv Margrete Haug

Siden 15. mars har alt i Peru blitt satt på hodet. Fra den første smitten og dødsfallet p.g.a koronaviruset i Peru vedtok President Vizcarra og regjeringen strenge regler og sendte hele nasjonen i karantene og portforbud. Det begynte med 14 dager og siden har den bare blitt forlenget og har foreløpig blitt utsatt til 30. juni.

Det er bare tillatt at én fra hver familie kan kjøpe matvarer, medisiner samt gå i banken. Skolene som normalt skulle starte i mars kom aldri i gang og nå forsøker de å gi digital undervisning over internett og TV. Det ser ut til at dette kommer til å fortsette resten av året. Over halvparten av befolkningen har ikke hatt muligheter til å arbeide, og på tross av at regjeringen har forsøkt å hjelpe til med en støtte (ca. 30 kr dagen i to mnd.) så kan ikke en familie leve på det i Peru. 

Jeg skulle etter det som var planlagt reist til Norge 1. april men grensene ble stengt. Slik situasjonen har utviklet seg er det liten sannsynlighet for at jeg kan reise til Kristiansand dette året.

Jeg har brukt det meste av tiden til å skrive ned et sammendrag av viktige minner og opplevelser fra misjonsarbeidet gjennom 50 år i Peru. Det er tidkrevende å få alt av bilder og hendelser med seg men da har jeg i hvert fall noe å gjøre. Vi ber om bedre tider og har tillit til Herren midt i alt det utfordrende.

Russland

av Tor Arild og Anja Svanes

Vi er i en spesiell tid men synes det er flott at vi i en slik tid med mye usikkerhet og frykt rundt oss kan ha en Klippe som aldri rokkes. Her i Tuva ble det innført total nedstenging fra og med den 30. mars. Kun voksne, én og én, fikk lov til å gå til matbutikken og apotek. Slike restriksjoner hadde vi frem til 12. mai, og vi blir bedt om å isolere oss selv t.o.m. 30. juni. Det gode nå er at vi ikke lenger blir truet med bøter hvis vi går mer enn 100 meter fra huset samt at barna får lov å gå ut.

Under den strengeste isoleringen hadde vi ingen sammenkomster i menighetslokalet men hadde stor aktivitet med direkteoverføring via YouTube fra leiligheten vår.

Bibelskolen gjennomførte vi mer eller mindre lovlig i et privathjem. Det har også vært mer behov for å hjelpe mennesker rundt oss og vi har hver uke delt ut matposer til de fattige. Det ser ikke ut til at vi skal komme oss til Norge i sommer men vi kommer mest sannsynlig til å ta en ferietur i Russland i år.

Albania

av Koli Puka

I Albania har vi opplevd en av de verste isoleringstidene etter den kommunistiske diktaturet. Alt ble lukket og stengt ned og gjennom åtte uker fikk ingen lov å gå ut. Én person pr. familie kunne søke om tillatelse fra politiet til å gå ut en time om dagen for å handle mat eller medisiner. Dette skapte en utrolig stor nød blant mange mennesker. Spesielt ille gikk det ut over de fattige som ingen kunne hjelpe fordi de ingen hadde lov til å gå ut.

Vi søkte om tillatelse fra myndighetene til å kunne hjelpe de familiene som vi er i kontakt med men fikk ingen respons. Takket være Gud klarte vi etterhvert gjennom private kontakter, bl.a. innenriksministeren, å skaffe en spesialtillatelse til å kunne hjelpe flere hundre familier i stor nød med matpakker.

Til å begynne med kjørte vi ut med ambulansen til helsesenteret vårt da det var det eneste transportmidlet som hadde lov å kjøre.

Tusen takk for at dere står sammen med oss og er med på det som Herren gjør i Albania. 

Jordan

For tre uker siden begynte koronaviruset virkelig å påvirke hverdagslivet her i Amman. Da bestemte myndighetene at alle skoler og barnehager skulle stenges. Kort tid senere ble også alt annet arbeid unntatt  butikker og bakerier bedt om å stenge. Befolkningen ble bedt om å holde seg hjemme hele døgnet unntatt mellom kl. 10:00 og 18:00. Gikk man ut utenom disse tidene risikerte man å bli kastet i fengsel.

Lyspunktet for meg er at skolen jeg går på for å lære arabisk fortsatte online og undervisningen har gitt struktur og mening i hverdagen. 

Om jeg kan komme hjem i sommer er veldig uklart, men jeg skal alltids komme meg hjem til Norge. Utfordringen ligger heller i om jeg kommer tilbake igjen til Jordan, så vi får bare vente i spenning. Ønsker å takke alle som står med meg i bønn og annen støtte.