Vis meny
Imponerende åpning av Trivselssenteret i San Ramon i Peru.

Imponerende åpning av Trivselssenteret i San Ramon i Peru.

En 7 år gammel «uvirkelig» drøm gikk mandag i oppfyllelse. Var det mulig å hjelpe håpløst fattige eldre i jungelområde i Peru med en verdig alderdom. Var det mulig å gjøre et bidrag for at utstøtte mødre med barn, kunne redde neste generasjon. Den 30 mil lange turen over Andesfjellene gjør det umulig å glemme de fattigslige skurene langs veien. Bildet blir forsterket når jungel og fjellindianere på ensomme og forlatte landsbyer møter oss med total mangel på luksus, men med smil og vennlige blikk. Hva kan vi bidra med for å få en mer rettferdig fordeling. Hvilke dører åpnes mest opp for å nå ut med evangeliet?


  |   Av: Øyvind Valvik  |   08.11.2018  |   Misjon

Tanken på et Trivselssenter i Peru ble for noen av oss unnfanget på en tilsvarende tur i 2011. Vi lå da i startgropen til å planlegge Q42, blant annet med tanke på å nå bredt ut i byen. Ikke minst var tanken å nå ut til den eldre generasjon med et Trivselssenter midt i bygget. Kunne vi med god samvittighet planlegge et bygg til 600 mill. og forlate folk i Peru i en total annen livssituasjon. Valget var enkelt. Da vi satte oss i bussen etter å ha sett inn i skuret til en av de aller fattigste i Perene, startet egentlig innsamlingsaksjonen.

Etter å ha sett hva Liv Haug hadde klart å få til med sine mange prosjekter, var vi overbevist om at hvis vi bare kunne skaffe penger ville Trivselssenteret bli en realitet. Men å samle inn nye 6. mill. umiddelbart etter at 3. mill. til nytt menighetssenteret i La Merced var blitt en realitet, virket litt uoverkommelig.

Men mandag 5. november 2018 var det en gedigen begivenhet i San Ramon. Representanter for hele det politiske miljø i distriktet og langt inn i regjeringen var samlet for bivåne at drømmen hadde gått i oppfyllelse.

En imponerende langsiktig og strategisk planlegging fra Liv og hennes medarbeidere fikk fortjent hyllest fra det en kunne oppdrive av sentrale personer i området. Pressefolk fra «alle kanter» virret rundt, tok bilder og intervjuer. Folkemusikere var Lima var overraskende hentet inn for å få stivbente nordmenn til å hive oss ut i dansen med de glade. Omvisning til alle de utsøkte avdelinger i bygget ble fulgt med skarer av takknemlige personer. Livs gode tanke var å gi det beste til de som trengte det mest. En uforglemmelig kommentar fra henne var at vi måtte forberede de mest trengende til overgangen til herligheten himmelen.

Våre 16 deltakere fra Norge fikk masse ufortjent hyllest, men på en dag som dette er det jo godt å kunne sole seg litt i glansen til en misjonær som har lagt ned det meste av livet sitt for et fremmed folk. Michel Rivas fikk æren av å klippe snoren, mens undertegnede fikk gleden av å minne om den samme visjonen fra Jesaja 61, som har preget mye av vårt sosiale arbeid i Kristiansand.

Det kjennes godt å kunne våre med å oppfylle en liten del av skriften; Ordsp3,27 Gjør godt mot dem som trenger det, nekt ikke å hjelpe om det står i din makt!

Vi kan ikke hjelpe alle, men alle bør hjelpe noen. Takk til alle hjemme i Norge som med små og store gaver har gjort det mulig å fullføre drømmen.